Magne Nyborg |
|||
Magne Nyborg vokste opp som yngste sønn i en stor familie der både faren og farfaren var los. Før han ble forsker ved UiO, arbeidet han først på radiofabrikk, tok lærerstudiet i Hamar, 1 år på musikkonservatoriet i Oslo med cello som hovedinstrument. Deretter arbeidet han ca 12 år som lærer i den daværende folke- og framhaldsskolen. Her opplevde han det de fleste lærere erfarer - at det alltid er noen elever som trenger lenger tid og annen tilrettelegging enn resten av klassen. Selv som erfaren og dyktig lærer opplevde han klare begrensninger på hva han kunne klare å hjelpe disse elevene med. Isteden for å akseptere at han kom til kort, eller at enkelte barn ikke ville få den hjelpen de trengte, valgte han å gjøre det til sin livsoppgave å finne ut om hvordan vi mennesker tilegner oss viten og ferdigheter og hva som motiverer oss for læring. Han tok blant annet utgangspunkt i forskningstradisjonene rundt L.Vygotskij, J.S. Bruner og R. Feuerstein og bygget videre på dette. Etter at Nyborg forsvarte sin doktoravhandling i 1971 virket han som forsker og lærer ved Universitetet i Oslo, de siste 10 årene som dosent og professor. Fra og med 1993 søkte han avskjed for å arbeide enda mer aktivt med forskningsformidling gjennom stiftelsen INAP – Institutt for Anvendt Pedagogikk. Magne Nyborg var gift med spesialpedagog Ragnhild Nyborg, som også var medforfatter av flere av hans siste publikasjoner, og en viktig medarbeider og inspirasjonskilde. Begge gikk bort i 1996 etter noe tids sykdom.
Målet for Nyborg sitt forskningsarbeid var å forbedre undervisning og tilsvarende læring. Læringen skulle gjøres mer meningsfull og sammenhengende. Han arbeidet for at elevene skulle kunne bli i stand til å huske mer og forstandigere, og ha evne til å overføre det lærte til stadig nye læresituasjoner. Gjennom positive læringsopplevelser ville det samtidig bygges opp tillit til egen læringsevne og motivasjon for videre læring. PSI-modellen/ Nyborg-modellen er en kognitiv læringsmodell som viser hvilken viktig betydning begreper og begrepssystemer har for menneskers læring i møte med sine omgivelser. Viten om begreper og begrepssystemer lagret i strukturer i langtidsminnet aktiveres som følge av sanseerfaringer (noe man ser, hører, kjenner osv) og brukes i kodingsprosessen av den nye erfaringen/persepsjonen. I korttidsminnet bearbeides så de kodete erfaringene slik at det skapes sammenheng som kan danne grunnlag for handlinger og for ny kunnskap lagret i langtidsminnet. Nyborg viser også hvordan læresituasjon påvirkes av – og påvirker -langtidsminnelagrede disposisjoner for å bli følelsesmessig og motivasjonelt aktivert. Nyborg sin modell for ferdighetslæring viser hvordan man under instruksjon eller selvinstruksjon sammenkjeder ulike ledd i en handlingsrekkefølge, der hvert av leddene først er blitt kodet analytisk ved hjelp av GBS. Læringsprosessen går fra innlæring av viten om enkeltleddene i en rekkefølge, via en imitasjons- og fikseringsfase og til en fase der ferdigheten øves til den i stor grad er automatisert. BU-modellen - en undervisningmetode Nyborg kom gjennom sin forskning fram til at slik undervisning og læring kunne oppnås ved å tilrettelegge for systematisk og mest mulig fullstendig innlæring av begreper og begrepssystemer. Dette gjelder alle begreper og begrepssystemer, både grunnleggende og mer sammensatte. De grunnleggende begrepssystemene (GBS) er system av grunnleggende begreper som brukes som analyseredskap i møte med nye fenomen. De viktigste har Nyborg samlet i følgende klasser: BU-modellen er en undervisningsmodell som legger til rette for at begrepsmeningene/begrepsinnholdet og de ordene som representerer disse kobles sammen på en språklig bevisstgjort måte. Dette skjer gjennom en læringsprosess der oppmerksomheten styres mot de ulike egenskapene ved et bestemt objekt eller fenomen. Barnet lærer gjennom aktiv og fleksibel bruk av GBS å oppdage delvise likheter og forskjeller mellom fenomener som sammenlignes. Dermed kan hvert nye fenomen lettere klassifiseres og kunnskapen ordnes på en oversiktlig og anvendelig måte. Viten og ferdigheter som er lagret i langtidsminnet bygger grunnlaget for all videre læring. Jo bedre strukturert og begripelig denne langtidslagrete kunnskapen er, jo bedre vil, i følge Nyborg, de videre læreforutsetningene være. Fordi undervisningen/ læringen er konsentrert om sentrale og universelle komponenter i menneskers læring og kunnskap, har forskningsresultatene vist seg å være gyldige i forhold til alle de områder av undervisning og læring der BU-strategien er prøvd de siste 40 årene. Det vil si innen vanlig pedagogikk så vel som innen spesialpedagogikk, innen alle fag og på alle nivåer av læring. Grunnleggende begrepsopplæring bør, i følge Nyborg, finne sted før den ordinære begynneropplæringen, dvs senest i løpet av 1.klasse, for slik å bygge opp bedre læreforutsetninger for videre læring og for å forebygge eventuelle lærevansker. Litteraturliste (utdrag) |
|||
.jpg)