[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.0.9″ background_color=»#38f9d7″ hover_enabled=»0″][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″ column_structure=»2_5,3_5″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»2_5″][et_pb_image src=»http:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/magne.jpg» _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset2″][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»3_5″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″ text_font=»Montserrat||||||||»]<\/p>\n
Nyborg Pedagogikk baserer sin virksomhet p\u00e5 anvendelse, formidling og videreutvikling av\u00a0professor\u00a0<\/span>Magne Nyborg (1927-1996)<\/a><\/span>\u00a0og hans medarbeidere sitt over 30 \u00e5r lange forskningsarbeid innen l\u00e6ring og intelligent undervisning.\u00a0Nyborgs hovedteorier er bl.a. samlet i boka\u00a0\u201dPedagogikk\u201d\u00a0<\/a>utgitt i 1994.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/span><\/p>\n <\/span><\/p>\n Nyborg har i sin forskning lagt hovedfokus p\u00e5 hva selve\u00a0<\/span>l\u00e6ringsprosessen best\u00e5r i. Hjernen fungerer, tross alle variasjoner mellom ulike mennesker, relativt likt i l\u00e6ringsprosesser hos alle. Skal du l\u00e6re begreper som ball, stol, hund eller kj\u00f8kken, m\u00e5 du f\u00f8rst ha erfart en rekke slike for deretter se hva de er like i p\u00e5 tvers av de mange eksemplene (generalisering), og du m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 skille disse fra forvekslingslike begreper (kuler, krakker, katter, spisestuer) ved at du legger merke til hva forskjellene g\u00e5r ut p\u00e5 (diskriminasjon). Uansett hvilket utgangspunkt den som skal l\u00e6re disse og alle andre begreper har, vil alts\u00e5 l\u00e6ringsprosessen (erfaring->sammenligning-> oppdagelse av likheter og forskjeller) v\u00e6re den samme. Likeledes vil ogs\u00e5 mye av ferdighetsl\u00e6ringen skje ved l\u00e6ringsprosesser felles for de fleste mennesker. N\u00e5r eventuelle svikt eller mangler hindrer optimal eller n\u00e6rmest intuitiv l\u00e6ring, kan barnet gjennom bevisstgj\u00f8ring og god\u00a0undervisning takle mange av hindringene. En av Nyborgs krontanker var at man som regel ikke st\u00e5r overfor l\u00e6revansker, men overfor unde<\/span>rvisningsvansker. Dette gir en helt annet syn b\u00e5de p\u00e5 eleven og p\u00e5 l\u00e6rerens rolle og ansvar.<\/span><\/p>\n <\/span><\/span><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″ custom_padding=»||0px|||» text_font=»Montserrat||||||||»]<\/p>\n Nyborg og hans medarbeidere har i omfattende studier vist hvordan l\u00e6ringsgrunnlaget aktivt kan forbedres ved \u00e5 gi barnet Systematisk begrepsundervisning. Dette kan du lese mer om i en viktig\u00a0<\/span>artikkel skrevet av dr.polit Andreas Hansen (Psykologi i kommunen 2\/17)<\/a>. Metoden har ogs\u00e5 vist seg effektiv for \u00e5 forebygge l\u00e6revansker. Det arbeides derfor for \u00e5 f\u00e5 Begrepsundervisningmodellen (BU-modellen) i allment bruk i norske barnehager og skoler. Selv om mange pedagoger og enkeltskoler har tatt Systematisk begrepsundervisning i bruk, mangler det fortsatt kompetanse om dette i den generelle l\u00e6rer og \u2013f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen.<\/span><\/p>\n Norges Arktiske Universitet Harstad er landets f\u00f8rste studiested som tilbyr videreutdanning innen\u00a0<\/span>Systematisk Begrepsundervisning<\/a>. Forelesningene gis av dr.polit Andreas Hansen.\u00a0<\/span>Her kan du lese en Andreas Hansens sin\u00a0<\/span>doktorgradsavhandling<\/a>\u00a0om effekten av Systematisk begrepsundervisning. En noe mer kortfattet oppsummering gir han i en ny\u00a0artikkel i Psykologi i kommunen (2\/18).<\/a><\/span><\/p>\n Det er mange ulike \u00e5rsaker, vanligvis ogs\u00e5 mange samvirkende \u00e5rsaker, som gj\u00f8r at enkelte barn og unge ikke l\u00e6rer like raskt som forventet. Noen \u00e5rsaker kan rettes p\u00e5 (synskorreksjon, kosthold, fysioterapi, holdningsendring gjennom mestring osv), andre kan det gj\u00f8res mindre med. Men\u00a0om \u00e5rsaken kan avhjelpes eller ikke, vil en likevel oppleve gunstig effekt av Systematisk begrepsundervisning innenfor de rammebetingelsene eleven har. Dette fordi en b\u00e5de bygger forutsetninger for bedre forst\u00e5else og l\u00e6rer og \u00f8ver opp evnen til blant annet \u00e5 styre oppmerksomheten og til \u00e5 organisere kunnskapen p\u00e5 hensiktsmessige m\u00e5ter slik at den blir lettere \u00e5 huske og bruke i nye situasjoner.<\/span><\/span><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n Magne Nyborg vokste opp i Haugesund som yngste s\u00f8nn i en stor familie der b\u00e5de faren og farfaren var los. F\u00f8r han ble forsker ved UiO arbeidet han som l\u00e6rer i folkeskolen i mange \u00e5r. Her opplevde han det de fleste l\u00e6rere erfarer \u2013 at det alltid er noen elever som trenger lenger tid og annen tilrettelegging enn resten av klassen. Selv som erfaren og dyktig l\u00e6rer opplevde han klare begrensninger p\u00e5 hva han kunne klare \u00e5 hjelpe disse elevene med.<\/span> Isteden for \u00e5 akseptere at han kom til kort, eller at enkelte barn ikke ville f\u00e5 den hjelpen de trengte, valgte han \u00e5 gj\u00f8re det til sin livsoppgave \u00e5 finne ut om hvordan vi mennesker tilegner oss viten og ferdigheter og hva som motiverer oss for l\u00e6ring. Han tok blant annet utgangspunkt i forskningstradisjonene rundt L.Vygotskij, J.Piaget, B.F. Skinner, J.S. Bruner, A. Bandura, A.Luria, P.M. Fitts, D.Hebb og R.Atkinson & R.Shiffrin,\u00a0<\/span>og bygget videre p\u00e5 dette. Siden alle disse anerkjente teoretikerne beskriver samme fenomen; den menneskelige hjerne og de prosessene som knytter seg til l\u00e6ring og hukommelse, var det ogs\u00e5 mulig \u00e5 i stor grad samordne disse i utgangspunktet ganske \u201csprikende\u201d teoriene i en ny og mer bearbeidet l\u00e6ringsmodell, PSI-modellen. Nyborg n\u00f8yde seg ikke med \u00e5 utarbeide og publisere l\u00e6ringsteorier, siden det var den praktiske anvendelsen han ans\u00e5 som interessant. Han utviklet tidlig den undervisningmodellen for begreper som i dag g\u00e5r under betegnelsen BU-modellen (Begrepsundervisningsmodellen), og siden presenterte han ogs\u00e5 en modell for ferdighetsoppl\u00e6ring. Modellene ble fortl\u00f8pende utpr\u00f8vd i tallrike og ofte sv\u00e6rt omfattende studier overfor ulike m\u00e5lgrupper, hvorav flere kontrollerte fors\u00f8k (med kontrollgrupper). Resultatene var til dels oppsiktsvekkende gode, og videre studier og empirisk erfaring over flere ti\u00e5r bekrefter gang p\u00e5 gang at det kan oppn\u00e5s gode resultat gjennom denne undervisningen som underst\u00f8tter de naturlige l\u00e6ringsmekanismene menneskehjernen har i m\u00f8te med begreper og nye ferdigheter som skal l\u00e6res.\u00a0 Med seg i forsknings- og utpr\u00f8vingsarbeidet hadde Nyborg en lang rekke dyktige medarbeidere som har bidratt til \u00e5 vedlikeholde og videreutvikle kompetansen innenfor ulike milj\u00f8 ogs\u00e5 etter Nyborgs bortgang i 1996. Idag ser vi en ny generasjon unge pedagoger som interesserer seg for Nyborgs forskningsarbeid og finner at teoriene fortsatt holder stikk, \u2013 og muligens har svaret p\u00e5 mange av problemstilligene som reises i norsk skole ogs\u00e5 idag.\u00a0<\/span><\/p>\n Helheten i Nyborgs arbeid g\u00e5r ofte under navnet Systematisk Begrepsundervisning og inkluderer da b\u00e5de arbeidet med grunnleggende begrepsinnl\u00e6ring og den videre anvendelsen av begrepene i all fag- og ferdighetsl\u00e6ring for \u00e5 styrke denne, forebygge l\u00e6revansker og se mer sammenheng i kunnskapen som l\u00e6res b\u00e5de i skolen og ellers i livet.\u00a0<\/span><\/p>\n Etter at Nyborg forsvarte sin doktoravhandling i 1971, virket han som forsker og l\u00e6rer ved Universitetet i Oslo, de siste 10 \u00e5rene som dosent og professor. Fra og med 1993 s\u00f8kte han avskjed for \u00e5 arbeide enda mer aktivt med forskningsformidling gjennom stiftelsen INAP \u2013 Institutt for Anvendt Pedagogikk. Han fortsatte sin forskning og forskningsformidling sammen med sin kone, spesialpedagog Ragnhild Nyborg. De siste \u00e5rene holdt Nyborg kurs i begrepsundervisning i store deler av landet. I l\u00f8pet av denne perioden skrev han ogs\u00e5 en lang rekke b\u00f8ker og sammenfattet her sitt arbeid og sine tanker som en arv til ettertiden. Ragnhild Nyborg var medforfatter av flere av hans siste publikasjoner. Begge gikk bort i 1996.<\/span><\/p>\n M\u00e5let for Nyborg sitt forskningsarbeid var \u00e5 forbedre undervisning og tilsvarende l\u00e6ring. L\u00e6ringen skulle gj\u00f8res mer meningsfull og sammenhengende. Han arbeidet for at elevene skulle kunne bli i stand til \u00e5 huske mer og med st\u00f8rre forst\u00e5else, og ha evne til \u00e5 overf\u00f8re det l\u00e6rte til stadig nye l\u00e6resituasjoner. Gjennom positive l\u00e6rings- og mestringsopplevelser ville det samtidig bygges opp tillit til egen l\u00e6ringsevne og motivasjon for videre l\u00e6ring.\u00a0Mange ser at denne form for undervisning sammenfaller med intensjonene man har om dybdel\u00e6ring i fremtidens skole\u00a0(NOU 2015:8)<\/a>, se definisjon s.14.\u00a0<\/span><\/p>\n Nyborg kom allerede fra tidlig p\u00e5 70-tallet i sin forskning fram til at slik undervisning og l\u00e6ring kunne oppn\u00e5s ved \u00e5 tilrettelegge for systematisk og mest mulig fullstendig innl\u00e6ring av begreper og begrepssystemer. Dette gjelder alle begreper og begrepssystemer, b\u00e5de grunnleggende og mer sammensatte begreper.<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.0.9″ top_divider_style=»arrow2″ hover_enabled=»0″ custom_padding=»100px|||||» prev_background_color=»#38f9d7″][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat|700|||||||» text_font_size=»33px» hover_enabled=»0″]<\/p>\n OM BEGREPSUNDERVISNING<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n Systematisk begrepsundervisning dreier seg blant annet om \u00e5 hjelpe barnet \u00e5 oppdage hvordan alle sammensatte ting, hendelser og oppgaver kan deles inn i mindre deler og deres egenskaper. Ved \u00e5 l\u00e6re \u00e5 oppdage og sette navn p\u00e5 ulike egenskaper og foreta sammenligninger med det som er l\u00e6rt tidligere, kan all kunnskap settes i system slik at det skaper mening og orden. Isteden for \u00e5 putte all ny informasjon inn i en eneste stor \u201droteskuff\u201d, l\u00e6rer barnet \u00e5 sortere kunnskapen\u00a0 i et oversiktlig system. Til dette brukes et analyseverkt\u00f8y kalt grunnleggende begreper. Disse har Nyborg delt inn i\u00a0 ca\u00a0\u00a025 ulike grunnleggende begrepssystemer\u00a0(GBS).Hver av disse begrepssystemene deles videre inn i flere underkategorier. Ved hjelp av BU-modellen til Nyborg kan enkeltbegreper l\u00e6res gjennom (selektiv) assosiasjon, forskjellsl\u00e6ring (selektiv diskriminasjon) og likhetsoppdagelse (selektiv generalisering). Her er det vesentlig \u00e5 legge vekt p\u00e5 delvise likheter og forskjeller. Slik blir begrepene enkle \u00e5 hente fram n\u00e5r eleven trenger dem, ogs\u00e5 i nye l\u00e6ringssituasjoner, noe som letter videre l\u00e6ring. Gode assosiasjonsferdigheter gir ogs\u00e5 st\u00f8rre kreativitet.\u00a0Fordi undervisningen\/ l\u00e6ringen er konsentrert om sentrale og universelle komponenter i menneskers l\u00e6ring og kunnskap, har forskningsresultatene vist seg \u00e5 v\u00e6re gyldige i forhold til alle de omr\u00e5der av undervisning og l\u00e6ring der BU-strategien er pr\u00f8vd de siste 40 \u00e5rene. Det vil si innen vanlig pedagogikk og innen spesialpedagogikk, innen alle fag og p\u00e5 alle niv\u00e5er av l\u00e6ring.Grunnleggende\u00a0begrepsoppl\u00e6ring\u00a0b\u00f8r, i f\u00f8lge Nyborg, finne sted f\u00f8r den ordin\u00e6re begynneroppl\u00e6ringen, dvs. senest i l\u00f8pet av 1.klasse, for slik \u00e5 bygge opp bedre l\u00e6reforutsetninger for videre l\u00e6ring og for \u00e5 forebygge eventuelle l\u00e6revansker.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″ column_structure=»1_4,1_4,1_4,1_4″ hover_enabled=»0″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»1_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset2″ custom_padding=»20px|20px|20px|20px|false|false» background_color=»#43e97b»]<\/p>\n gjenkjenne lyder i ord (analyse av spr\u00e5klyd og artikulasjon)<\/span><\/p>\n<\/li>\n gjenkjenne og forme bokstaver, stavelser og ord (analyse av former og delformer)<\/span><\/p>\n<\/li>\n forst\u00e5 og ta ibruk rettskrivningsregler, setningsbygning og uttale\/ setningsmelodi.<\/span><\/p>\n<\/li>\n bygge et godt vokabular og gode begrep, dvs. forst\u00e5 meningsinnholdet i ulike ord i ulike talte eller skrevne tekster<\/span><\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»1_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset2″ custom_padding=»20px|20px|20px|20px|false|false» background_color=»#38f9d7″]<\/p>\n forst\u00e5 endringer i antall og mengde i matematikken<\/span><\/p>\n<\/li>\n gjenkjenne ulike former og forst\u00e5 prinsippene i geometrien<\/span><\/p>\n<\/li>\n kunne dele opp mer sammensatte regnestykker til mindre delproblemer som blir overkommelige \u00e5 l\u00f8se<\/span><\/p>\n<\/li>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»1_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset2″ custom_padding=»20px|20px|20px|20px|false|false» background_color=»#43e97b»]<\/p>\n l\u00e6re gjennom bevisst observasjon og oppmerksomhetsstyring<\/span><\/p>\n<\/li>\n l\u00e6re gode strategier for \u00e5 huske det tidligere l\u00e6rte<\/span><\/p>\n<\/li>\n l\u00e6re \u00e5 skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon<\/span><\/p>\n<\/li>\n l\u00e6re \u00e5 se sammenheng og helheter<\/span><\/p>\n<\/li>\n v\u00e6re sikker i sin analyse\/tolkning av situasjoner, oppgaver eller tekster<\/span><\/p>\n<\/li>\n holde kontroll over sin egen l\u00e6ring<\/span><\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»1_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset2″ custom_padding=»20px|20px|20px|20px|false|false» background_color=»#38f9d7″]<\/p>\n l\u00e6re ferdigheter raskere og bedre<\/span><\/p>\n<\/li>\n bli mer bevisst p\u00e5 hvordan ferdighetene kan nyttes best mulig<\/span><\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n En l\u00e6ringsmodell som tar for seg hele l\u00e6ringsprosessen. Det gir grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 l\u00e6ringsprosessen hos eleven, samspillet mellom l\u00e6rer og elev, elever i mellom og mellom det som skjer i \u00f8yeblikket og erfaringer eleven har gjort seg tidligere.\u00a0<\/span><\/p>\n<\/li>\n Et verkt\u00f8y for relativt enkelt \u00e5 finne ut hva som hindrer l\u00e6ring, slik at undervisningen kan bli m\u00e5lrettet. I noen tilfelle kan faktorer som syn og h\u00f8rsel p\u00e5virke l\u00e6ring. I andre situasjoner vil st\u00f8rre eller mindre skader i hjernen p\u00e5virke l\u00e6ringsprosessene. Som regel er ikke det noe som umuliggj\u00f8r l\u00e6ring, men det kan medf\u00f8re at det er mer arbeidskrevende \u00e5 l\u00e6re.\u00a0<\/span><\/p>\n<\/li>\n <\/span>Didaktiske modeller som s\u00f8rger for at elevene f\u00e5r dannet et solid l\u00e6ringsgrunnlag som gir bedre forst\u00e5else og progresjon og forebygger l\u00e6revansker<\/span><\/p>\n<\/li>\n En helhetlig strategi for bedre undervisning i alle fag. Systematisk begrepsundervisning kan videref\u00f8res inn i all fag- og ferdighetsl\u00e6ring opp til h\u00f8yeste niv\u00e5 i skolen.<\/span><\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″ column_structure=»1_3,1_3,1_3″ custom_padding=»||9px|||» hover_enabled=»0″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»1_3″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″ background_color=»#38f9d7″ custom_padding=»20px|20px|20px|20px|false|false» box_shadow_style=»preset2″]<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Selektiv assosiasjon er den f\u00f8rste delprosessen i begrepsl\u00e6ring. I begrepsundervisningen starter hvert nytt begrep med assosiasjonsoppgaver. Her skal barna knytte ordet som er navn p\u00e5 begrepet til de utvalgte s\u00e6rdrag som omfattes av begrepet. I arbeid med begrepet r\u00f8d farge skal de knytte disse ordene til den r\u00f8de fargen p\u00e5 tingene vi presenterer for dem.<\/p>\n Farge oppfattes via synsansen, men det er likevel viktig \u00e5 f\u00e5 ting i hendene n\u00e5r en skal arbeide med dette. Det er viktig med st\u00f8rst mulig bredde innen begrepet. For r\u00f8d farge vil det si flest mulig forskjellige r\u00f8de farger. Det er ogs\u00e5 viktig at tingene som blir brukt skal variere mest mulig i andre egenskaper som form, st\u00f8rrelse, stoffet de er laget av, hva de vanligvis brukes til osv.<\/p>\n I hver assosiasjonsoppgave b\u00f8r en si navn p\u00e5 begrepet og begrepssystemet. «Bilen har r\u00f8d farge «.<\/p>\n Dersom sier det f\u00f8rst selv, blir en en spr\u00e5kmodell. Ved at den som l\u00e6rer ogs\u00e5 sier hva de ser involverer vi flere typer hjerneceller og flere omr\u00e5der av hjernen i l\u00e6reprosessen – noe som gj\u00f8r l\u00e6ringen lettere.<\/p>\n I\u00a0<\/span>m\u00f8nstersamtalene<\/em>, som viser hvordan vi bruker spr\u00e5ket i begrepsundervisningen, gir vi ogs\u00e5 tilbakemeldinger. Vi bekrefter at det de gj\u00f8r og sier er riktig. Det er med p\u00e5 gi trygghet hos den som l\u00e6rer.<\/p>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″][\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»1_3″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″ custom_padding=»20px|20px|20px|20px|false|false» background_color=»#43e97b» box_shadow_style=»preset2″]<\/p>\n <\/p>\n Den andre delprosessen er selektiv diskriminasjon eller forskjellsl\u00e6ring. N\u00e5 skal en l\u00e6re<\/span>\u00a0<\/span>forskjell mellom det som omfattes av begrepet og det som ikke gj\u00f8r det<\/em>. I de f\u00f8rste diskriminasjonsoppgavene er en forsiktig med \u00e5 variere for mange ting, og s\u00e5 blir oppgavene mer komplisert etter hvert. Her er ogs\u00e5 underviseren spr\u00e5kmodell.<\/span><\/p>\n En del finner dette veldig «mekanisk» og oppkonstruert. Hvor blir det av elevens eget spr\u00e5k? Her snakker vi om begrepsl\u00e6rings-\u00f8ktene. N\u00e5r b\u00e5de forskning og erfaring sier at her er det bestemte formuleringer som bidrar til l\u00e6ring, s\u00e5 mener vi at det er riktig \u00e5 utnytte dette i l\u00e6ringssituasjonene. Spr\u00e5ket danner ogs\u00e5 grunnlag for tankenes spr\u00e5k, slik at dersom det l\u00e6res systematisk, vil ogs\u00e5 tankene bli ryddigere. Utenom undervisning\/ l\u00e6ringssituasjoner vil det v\u00e6re naturlig med en mer hverdagslig spr\u00e5kstil.<\/p>\n Elevene blir ofte mer meddelsomme og «verbale» av \u00e5 arbeide p\u00e5 denne m\u00e5ten. De bruker ogs\u00e5 overordnet begrepsnavn (farge, form osv. ) n\u00e5r det er naturlig eller n\u00e5r de trenger det for \u00e5 styre oppmerksomheten, ikke ellers.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»1_3″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″ custom_padding=»20px|20px|20px|20px|false|false» background_color=»#3bff38″ box_shadow_style=»preset2″]<\/p>\n <\/p>\n Den tredje delprosessen er selektiv generalisering, eller\u00a0<\/span>oppdagelse av delvise likheter\u00a0<\/span><\/em>mellom flere gjenstander. Generaliseringsoppgavene starter ofte med noen oppgaver som kombinerer diskriminasjon og likhetsoppdagelse. Da ber vi f\u00f8rst eleven peke ut de aktuelle tingene av flere og deretter uttrykke hva de er like i . «Pek p\u00e5 de som er like i at de har r\u00f8d farge. Si hva de tingene du pekte p\u00e5 er like i «.<\/p>\n N\u00e5r to eller flere begrepssystemer er l\u00e6rt, kan man ogs\u00e5 fokusere p\u00e5 hva ting kan v\u00e6re forskjellige i. Etter \u00e5 ha spurt f.eks. «Hva er de to strekene like i», sp\u00f8r vi ogs\u00e5 om hva de er forskjellige i, og vender oppmerksomheten mot farge, lengde, stilling osv.. Dette er en forberedelse til den naturlige analytiske koding som barn i f\u00f8lge Piaget mestrer i den konkret-operasjonelle perioden.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n <\/p>\n N\u00e5r flere begrepssystemer er l\u00e6rt har en f\u00e5tt et grunnlag for \u00e5 kode analytisk eller klassifisere etter flere kjennetegn.<\/p>\n Flere teoretikere (Bruner, Piaget, Vygotsky) beskriver barns utvikling blant annet p\u00e5 grunnlag av deres evne til mangfoldig klassifikasjon. Det vil si at de kan vende oppmerksomheten mot det ene s\u00e6rdraget etter det andre ved en ting og beskrive og klassifisere ut fra ting som form, farge, osv.<\/p>\n Denne evnen blir ogs\u00e5 testet i W.I.S.C.-R, I.T.P.A. og andre s\u00e5kalte intelligens- og spr\u00e5ktester. (Si alt du vet om…) Nyborg kaller dette\u00a0<\/span>fleksibel analytisk koding<\/em>.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n <\/p>\n Ofte n\u00e5r vi l\u00e6rer er den f\u00f8rste prosessen\u00a0<\/span>sansning<\/em>\u00a0<\/span>av et eller annet slag. Det kan v\u00e6re sansning av ting i omgivelsene som n\u00e5r oss via syn, h\u00f8rsel, lukt, smak eller taktil sans, det kan v\u00e6re bevegelsesprodusert sansning som n\u00e5r oss via en kinestetisk sans, eller det kan v\u00e6re sansning av indre kroppslige reaksjoner i forbindelse med sinnsbevegelse.<\/p>\n N\u00e5r en skal l\u00e6re begreper det her er snakk om er det viktig at de f\u00e5r l\u00e6re p\u00e5 grunnlag av mest mulig mangfoldig sansning av ting begrepet omfatter. Dette er spesielt viktig p\u00e5 et grunnleggende niv\u00e5, som bygger grunnlaget for videre analyser og l\u00e6ringsprosesser. Mangfoldet blir et grunnlag for \u00e5 trekke slutninger om likheter og forskjeller. Derfor er det s\u00e5 viktig at materiellet p\u00e5m\u00e5 v\u00e6re konkret i tidlig l\u00e6ring. Det er ikke nok med bilder i en bok.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n <\/p>\n Mange har erfart hvor stor kraft det er i den motivasjonen en f\u00e5r n\u00e5r en l\u00e6rer noe nytt. \u00c5 oppleve mestring gir mot og lyst til \u00e5 g\u00e5 videre, og det gir selvtillit. Hvordan underviseren reagerer p\u00e5 svar og m\u00e5ten en arbeider med oppgaver har betydning for hvordan en oppfatter seg selv i en l\u00e6resituasjon. Ved \u00e5 hjelpe eleven til \u00e5 mestre, og ved \u00e5 peke ut hva de mestrer, bidrar vi til at positive f\u00f8lelser og motiver lett blir aktivisert i en l\u00e6resituasjon.<\/p>\n I BU-modellen er dette brukt helt bevisst<\/em>\u00a0<\/span>– ved at den underviseren hele tiden gir respons . Det som er riktig blir bekreftet, og det som er misforst\u00e5tt eller ufullstendig blir grepet tak i slik at vi kommer et steg videre. Her m\u00e5 vi som er undervisere \u00f8ve oss i \u00e5 forst\u00e5 hvordan folk tenker – for det er alltid en grunn til at de sier det de sier –\u00a0<\/span>og den m\u00e5 vi ha tak i<\/em>.<\/p>\n Begrepsundervisningsmodellen er laget for \u00e5 hjelpe l\u00e6rerne til \u00e5 ta vare p\u00e5 vesentlige prinsipper i begrepsl\u00e6ringen. Erfaringer fra \u00e5rene BU-modellen har v\u00e6rt i bruk viser at gjennom \u00e5 arbeide p\u00e5 denne m\u00e5ten opparbeider elever tro p\u00e5 og erfaring av at de kan.<\/p>\n Innlegget bygger p\u00e5 innledningen til\u00a0<\/span>Grunnlaget<\/a>\u00a0<\/span>(S\u00f8nnesyn og Hem 1996\/2000), men er skrevet endel om for \u00e5 passe inn her.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.0.9″ background_color=»#38f9d7″ hover_enabled=»0″ top_divider_style=»arrow2″ custom_padding=»99px|||||» prev_background_color=»#ffffff»][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″ text_font=»Montserrat|700|||||||» text_font_size=»34px»]<\/p>\n PSI | NYBORGMODELLEN<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″ column_structure=»3_5,2_5″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»3_5″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n PSI-modellen\/ Nyborgmodellen<\/strong>\u00a0<\/span>er en kognitiv l\u00e6ringsmodell som viser hvilken viktig betydning begreper og begrepssystemer har for menneskers l\u00e6ring i m\u00f8te med sine omgivelser. (PSI= Person-situasjon-interaksjon) Viten om begreper og begrepssystemer lagret i strukturer i langtidsminnet aktiveres som f\u00f8lge av sanseerfaringer (noe man ser, h\u00f8rer, kjenner osv) og brukes i kodingsprosessen av den nye erfaringen\/persepsjonen. I korttidsminnet bearbeides s\u00e5 de kodete erfaringene slik at det skapes sammenheng som kan danne grunnlag for handlinger og for ny kunnskap lagret i langtidsminnet. Nyborg viser ogs\u00e5 hvordan l\u00e6resituasjon p\u00e5virkes av \u2013 og p\u00e5virker -langtidsminnelagrede disposisjoner for \u00e5 bli f\u00f8lelsesmessig og motivasjonelt aktivert.<\/p>\n Nyborg sin modell for ferdighetsl\u00e6ring viser hvordan man under instruksjon eller selvinstruksjon sammenkjeder ulike ledd i en handlingsrekkef\u00f8lge, der hvert av leddene f\u00f8rst er blitt kodet analytisk ved hjelp av GBS. L\u00e6ringsprosessen g\u00e5r fra innl\u00e6ring av viten om enkeltleddene i en rekkef\u00f8lge, via en imitasjons- og fikseringsfase og til en fase der ferdigheten \u00f8ves til den i stor grad er automatisert.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»2_5″][et_pb_image src=»http:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/PSIMODELLEN.png» _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset2″][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n PSI-modellen har vist seg \u00e5 kunne gi en forst\u00e5else for de ulike delprosessene i en l\u00e6rings-situasjon.<\/p>\n En forst\u00e5else for disse vil kunne brukes forebyggende, ved \u00e5 nytte et undervisningsopplegg som tar hensyn til hele l\u00e6ringsprosessen. Slik kan man bedre innl\u00e6ring og legge grunnlag for seinere l\u00e6ring. I tillegg vil en forst\u00e5else kunne brukes til \u00e5 analysere et l\u00e6ringsproblem, slik at hjelp\/ behandling settes inn der behovet er st\u00f8rst.<\/p>\n Begrepsundervisningmodellen<\/a>\u00a0<\/span>(BU-modellen) er en undervisningsmetode som bygger p\u00e5 PSI-modellen, og som er spesielt egnet til \u00e5 gi et klart begrepsgrunnlag som danner grunnlag for videre l\u00e6ring. BU-modellen tar hensyn til de ulike delprosessene i l\u00e6ring, og at allsidig sanseinntrykk gir bedre l\u00e6rte og lagrede begreper som enklere kan hentes fram for \u00e5 brukes seinere. Allsidigheten i sanseinntrykkene vil bla. si at det nyttes et s\u00e5 stort utvalg av konkreter som mulig i innl\u00e6ringen, og det medf\u00f8rer at undervisningen lett kan gj\u00f8res spennende og variert.\u00a0<\/span>Les mer<\/a>\u00a0<\/span>om BU-modellen.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.0.9″ top_divider_style=»arrow2″ hover_enabled=»0″ custom_padding=»99px|||||» prev_background_color=»#38f9d7″][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n <\/span><\/p>\n <\/span><\/span>Nyborgs modell for\u00a0ferdighetsl\u00e6ring\u00a0viser hvordan man under instruksjon eller selvinstruksjon rekkef\u00f8lgeordner ulike ledd i en handlingsrekkef\u00f8lge, der hvert av leddene f\u00f8rst er blitt analysert ved hjelp av grunnleggende begrepssystemer. L\u00e6ringsprosessen g\u00e5r fra innl\u00e6ring av viten om enkeltleddene i en rekkef\u00f8lge, via en imitasjons- og fikseringsfase og til en fase der ferdigheten \u00f8ves til den i stor grad er automatisert.<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»4_4″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat|700|||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″ column_structure=»2_5,3_5″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»2_5″][et_pb_image src=»http:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/GBS.png» _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»3_5″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ text_font=»Montserrat||||||||» hover_enabled=»0″]<\/p>\n De\u00a0grunnleggende begrepssystemene (GBS)<\/span>\u00a0er ordnede system av grunnleggende begreper som brukes som analyseredskaper i m\u00f8te med nye fenomener. De viktigste har Nyborg samlet i grupperinger som illustrert i tabellen under.<\/span><\/p>\n Hvilken rekkef\u00f8lge begrepssystemene\u00a0 presenteres i, varierer, men i det store og hele dreier det seg alltid om de samme 25-27 grunnleggende begrepssystemene, litt avhengig av hvordan de grupperes og prioriteres ut fra en\u00a0 viss sammenheng.<\/span><\/p>\n Viktig \u00e5 merke seg er \u201cfellestrekkene\u201d ved de grunnleggende begrepssystemene:\u00a0 Dette er alt sammen systemer av begreper som brukes til \u00e5 beskrive\u00a0 andre, hele fenomen (ting, personer, situasjoner) med. Dette er alts\u00e5 de begrepene som gj\u00f8r det mulig \u00e5 skille mellom fenomener som vi kategoriserer som mer komplekse, og derfor er en forutsetning for \u00e5 kunne danne begreper ogs\u00e5 om disse. Et drikkeglass gjenkjennes ved sin funksjon, sin form, stoffet det er laget av og st\u00f8rrelsen. Alt dette er grunnleggende, beskrivende begreper som en ogs\u00e5 kan bruke p\u00e5 mange ulike fenomener. Begrep om \u201cdrikkeglass\u201d kan derimot ikke brukes til stort annet enn \u00e5 aktivere den erfaringen vi har med drikkeglass n\u00e5r vi h\u00f8rer eller tenker ordet \u201cdrikkeglass\u201d.\u00a0<\/span><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" [et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.0.9″ background_color=»#38f9d7″ hover_enabled=»0″][et_pb_row _builder_version=»4.0.9″ column_structure=»2_5,3_5″][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»2_5″][et_pb_image src=»http:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/magne.jpg» _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″ box_shadow_style=»preset2″][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column _builder_version=»4.0.9″ type=»3_5″][et_pb_text _builder_version=»4.0.9″ hover_enabled=»0″ text_font=»Montserrat||||||||»] Nyborg Pedagogikk baserer sin virksomhet p\u00e5 anvendelse, formidling og videreutvikling av\u00a0professor\u00a0Magne Nyborg (1927-1996)\u00a0og hans medarbeidere sitt over 30 \u00e5r lange forskningsarbeid innen l\u00e6ring og intelligent undervisning.\u00a0Nyborgs hovedteorier er bl.a. samlet i boka\u00a0\u201dPedagogikk\u201d\u00a0utgitt i 1994.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","footnotes":""},"class_list":["post-607","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/607","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=607"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/607\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":697,"href":"https:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/607\/revisions\/697"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.inap.no\/inwp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=607"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}OM MAGNE NYBORG\u00a0(1927-96)<\/span><\/h1>\n
<\/span><\/p>\n<\/div>\n
<\/span><\/p>\nMed de grunnleggende begrepene p\u00e5 plass, blir det lettere for barnet \u00e5:<\/span><\/h2>\n
Spr\u00e5k<\/span><\/h3>\n
\n
Matematikk<\/span><\/h3>\n
\n
Kognitive (tankemessige) ferdigheter<\/h3>\n
\n
Ferdighetsl\u00e6ring inkl. praktiske ferdigheter<\/span><\/h3>\n
\n
Systematisk begrepsundervisning gir pedagogen:<\/span><\/h2>\n
\n
Prosessene i begrepsl\u00e6ringen:<\/h2>\n
1: Selektiv assosiasjon<\/h3>\n
2: Selektiv diskriminasjon forskjellsl\u00e6ring<\/h3>\n
3: Selektiv generalisering likhetsoppdagelse<\/h3>\n
I disse eksemplene b\u00f8r den som l\u00e6rer selv uttrykke hvilke likheter de har oppdaget. En slik «aha-opplevelse» vil ofte gi en sterk f\u00f8lelse av \u00e5 mestre, og det er viktig for motivasjon.<\/p>\nAnalytisk koding – multippel klassifikasjon.<\/h2>\n
\n
Mangfoldig sanse-erfaring.<\/h2>\n
Motivasjon og positive f\u00f8lelser m\u00e5 knyttes til l\u00e6resituasjonen.<\/h2>\n
Ferdighetsl\u00e6ringsmodellen<\/span><\/h3>\n
GBS-modellen \u2013 oversikt over de\u00a0grunnleggende begrepssystemene (GBS)<\/strong><\/h3>\n