Om undervisningsmodellen
Magne og Ragnhild Nyborg
INAPs virksomhet er bygget på professor, dr. philos. Magne Nyborgs (1928-1996) forskning ved Universitet i Oslo gjennom mer en 25 år. En forskning han tok fatt på etter mange år som lærer i skolen. Etter hvert deltok mange dyktige fagpersoner i denne forskningen. Hans kone Ragnhild Hope Nyborg (1938-1996) var en av dem som arbeidet sammen med han over lengst tid. Hun arbeidet i mange år med dyslektiske barn og unge, og har bl.a laget en hovedoppgave til embetseksamen om sitt arbeide med å forberede undervisning for barn med generelle lære-vansker innenfor denne forskningsrammen. Mange andre kan nevnes, men det blir for omfattende i denne sammenheng. INAP er et felles samlingspunkt for mange av dem.
Hva er i fokus i forskningen?
Forskningen har først og fremst vært konsentrert om hvordan tilretteleggingen av læring skal hjelpe elevene å forstå og oppnå sammenheng i det de lærer. Forståelsen av det de lærer oppnås ved å observere og handle i forhold til virkeligheten omkring dem. Viktig her er å sette navn på ting og hendelser, senere også ved at en leser og forstår det som leses.
Det grunnleggende her er at gjennom utviklingen av tale og skriftspråket opp gjennom tidene har ord, tall og mye annet blitt brukt som symboler ikke bare for enkeltstående og spesielle fenomener, men også for klasser av fenomener. (F.eks klassen av ulike trær, med navnet tre eller trær, klassen av ulike hus mm.)
Dvs. at for å forstå disse symbolene må en ha lært begreper og systemer av begreper (begrep - begripe=forstå)
For å lære begreper om klasser må en lære om delvise likheter mellom ellers ulike medlemmer av klassen.( Hva er alle trær like i?) Å lære alt om hvert enkelt medem av klassen blir alt for omfattende. Dessuten må en lære forskjeller mellom klasser (Hvilke forskjeller er det mellom trær og f.eks. busker?) og innen klasser (Hva er forskjellen mellom gran- og furutrær?).Grunnleggende begrepsystemer(GBS).
Noen begreper og begrepsystemer er mer grunnleggende enn andre. Dvs. at de er nødvendige for å lære mer avanserte begreper/systemer. De er også grunnleggende i det å lære ferdigheter og i det å bli engasjert følelsesmessig og motivasjonelt i læringen.
Siden GBS er så viktige for videre læring, vil tidlig læring av GBS og oppknytting mot talespråk gjøre at elevene seinere bli mer oppmerksomhetstyrende (abstraherende) i læringen.
En viktig del av forskningen har derfor dreiet seg om denne sammenhengen mellom grunnleggende begrepslæring og videre læring. Denne sammenhengen er en generell læringsmekanisme, og gjelder læring av mange slag i alle fag. Dvs. hvordan eleven kan lære å analysere ting og hendelser slik at de ser deler av dem, egenskaper ved delene, forhold mellom dem, anallet mm.
Resultatene av forkningen og utprøving både i strengt oppsatte vitenskapelige forsøk, i skoleforsøk og i praktisk skolesituasjon over mer enn 30 år, har vært klart positive. Forskningen startet med barn med store generelle lærevansker, gikk videre til barn med andre slags vansker og er nå tatt i bruk flere steder for å gi alle elevene i førsteklassene forbedrete læreforutsetninger.